Varer i handlevogn 0 -
Comfort Matavfallskvern Slank modell for deg med liten plass under vasken.
Passer alle vasker med 90mm rist/avløp (vanlig på alle kjøkkenvasker etter 1987)
Plasseres under vask.
Leveres med pneumatisk luftbryter
Avfallskverner
Kast matavfallet rett i vasken, der males og skylles det rett ut i avløpet. Du slipper lukt og bakterier, samtidig som du kildesorterer
* Reduserer lukt og bakterier
* Sparer tid på kjøkkenet
* Enkel i bruk
* Barnesikker
* Enkel å montere
* Miljøvennlig
Comfort Matavfallskvern er nøkkelen til et mer effektivt og rensligere kjøkken. Dette er kjøkkenmaskinen du ikke vil være foruten! Nesten alt matavfall kan håndteres i din matavfallskvern.
Matforberedelse
Matlagingen går enklere og raskere når du kan kaste alt matavfall direkte i kjøkkenvasken. Etter måltidet kan alle rester skrapes direkte av tallerkenen og ned i avfallskvernen.
Reduserer lukter
Øyeblikkelig fjerning av matavfallet bidrar til at ubehagelige lukter på kjøkkenet og i huset ikke er noe problem. Ved å lagre organisk avfall i søppelbøtten skapes optimale formeringsforhold for bakterier. Eliminering av lukter, insekter og bakterier gjør hjemmet ditt rensligere og en sunnere og mer hygienisk plass å være for deg og din familie.
Enkel og trygg i bruk
Det finnes ingen kniver eller blader som kutter opp matavfallet eller annet som måte havne i kverna. Det er kun en roterende mekaniske som presser avfallet ut gjennom små hull i ytterveggene. Dette gjør kverna trygg i bruk.
1. Skru på vannet
2. Slå på bryteren
3. Plasser matavfallet i kverna
4. La vannet renne i 25 sekunder
Maten knuses til ørsmå partikler som enkelt sendes ned i avløpet. Det organiske avfallet bidrar ikke til å tilstoppe rørene på noen måte.
Enkelt å installere i alle kjøkkenvasker
Installasjonen er enkel for de fleste å gjøre selv. Comfort kvernen passer i alle moderne vasker med 90 mm. sluk. Sluket skrus ut og avfallskvernen passer direkte i sluket.
Kverna er relativt liten og lett og kan derfor plasseres i de aller fleste vasker uten å ta for mye plass. Allikevel har den kraft nok til å håndtere de behov man har i en husholdning.
Raskere kverning og mer kraft
Denne økonomi modellen har en hastighet på 2600 omdreininger pr. minutt. Det gjør kverningen rask og sparer derfor både vann og elektrisitet. Motoren gir maksimalt moment direkte og har derfor kraft til å kverne igjennom alle potensielle blokkeringer. Alle modellene har en avtakbar sprutesikring. Denne må tas ut og rengjøres fra tid til annen og byttes når den er utslitt. Rengjøring er enkelt fordi sprutesikringen kan fjernes med hånden fra oversiden. Med denne ute kan du enkelt fjerne gjenstander som ved en feiltagelse har kommer oppi kvernen. Våre modeller har er produsert med rustfritt knusekammer og knusemekaniske og er derfor garantert på livstid mot rust.
Våre matavfallskverner leveres med Luftbryter for start/stopp funksjon. Denne bryteren felles inn i oppvaskbeslaget.
Volt: 220V
watt:370W
Omdreining: 2600r/min
Motor type: PM Motor
Beskyttelse: overbelastningsvern
Oppvaskmaskin: Anbefalt å koble til, men ikke nødvendig, Ved å koble til oppvaskmaskin holdes kvernen alltid ren
Sjekk en av våre konkurrenter her, og husk hos oss er prisen INKLUSIV luftbryter
Man skrur på kaldvannet, slår på kvernen, og har i matrestene litt etter litt, slik at kvernen ikke overbelastes. Vannet sørger for at matpartiklene vaskes ut av kvernen og føres videre ut i avløpet. En skulle kanskje tro at en slik løsning ville skape problemer for avløpsnettet eller påføre renseanleggene større kostnader og økte slammengder, men på tross av at det finnes over 50 millioner kverner i daglig drift verden over, så kjenner vi ikke til slike hendelser. Dette skyldes i stor grad at avløpssystemet i utgangspunkt er konstruert for å håndtere organisk avfall, og at matavfall fremmer en rekke av de naturlige Løsningen egner seg spesielt godt for husstander tilknyttet slamavskillere eller septiktanker, da det næringsrike matavfallet fremmer den mikrobiologiske nedbrytningen av slammet - slik det også gjør i avløpsnettet - resultatet blir bedre rensing og hygienisering av utløpsvannet, samt reduserte slammengder.
Matavfallskvernen river matrestene opp i små biter og sender dem ut med avløpsvannet, som transporterer det videre til renseanlegget eller septiktank.
nedbrytnins-mekanismene som foregår i avløpet og ved renseanleggene.
Kvernen fungerer ved at man først skrur på kaldtvannet, halv styrke eller mer, slår på kvernen ved å trykke på vakuumbryteren (eller vanlig elektrisk bryter dersom vakuumbryteren ikke medfølger), og har i matrestene litt etter litt slik at kvernen ikke overbelastes, og slik at vannet rekker å skylle bort det oppmalte matavfallet. Når man er ferdig slår man av kvernen, lar vannet renne noen sekunder slik at vannlåsen spyles ren, og skrur av vannet. Kvernen har ingen kniver som kan sløves eller utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt for barnefingre, derfor er kvernen også barnesikker. Bildet ovenfor viser hvordan oppmalingsprosessen foregår. Prinsippet er lik for de fleste moderne matavfallskverner som markedsføres i dag. Kort forklart, blir matavfallet slengt mot rillene på innsiden av kvernkammeret av sentrifugalkraften, som oppstår når bunnplaten begynner å rotere, samtidig blir det skjøvet rundt av skovlene (impeller arm) som sørger for at matavfallet rives i stykker mot rillene, tilsvarende som når man bruker et rivjern til å raspe opp ost, gulerøtter og lignende. Skovlene er løse, de står ut mot veggene kun av sentrifugalkraften, og de gir etter om de møter for harde eller seige gjenstander, legg merke til beinbiten i bildet. Mekanismen reduserer også faren for at kvernen tar skade av eventuelle overbelastninger, eller uhell ved at for eksempel en kniv skulle havne nede i kvernen. En annen fordel er at mekanismen gjør det umulig å misbruke kvernen til for eksempel å male opp plast-, og metallgjenstander, de er enten for seige eller for harde til at kvernen greier å raspe dem opp.
Matavfallskverner er som regel bortimot helt vedlikeholdsfri, matavfallskverner er også selvrensende ved vanlig bruk, og de fleste er også bygd for enkelt å kunne koble avløpsslangen fra oppvaskmaskinen, til kvernen, slik at når oppvasken er ferdig, spyles kvernkammeret rent med det varme vannet som fortsatt inneholder rester av oppvaskmiddel.
En av hovedbekymringene med innførselen av matavfallskverner har alltid vært konsekvensene en utstrakt bruk kunne medføre for driften av renseanleggene. Erfaringene fra USA og andre land viser derimot at løsningen normalt ikke påfører renseanleggene særlige driftsproblemer eller merkostnader. I tillegg registrerer man normalt bare små endringer i slammengden og i vannforbruket. Derfor vil de fleste anlegg trolig ikke få problemer med å tilpasse seg en slik ordning. Direkte utslipp Direkte utslipp er svært utbredt langs mesteparten av den norske kysten, det innebærer i utgangspunktet en lite ønsket situasjon, men slike utslipp har pågått i flere tiår uten at det har medført større miljøulemper. Det skyldes at utslippene er forholdsvis små og spredt, slik at naturens egen renseevne ikke er blitt overbelastet. Dessuten er havets mikroorganismer svært effektive med å nedbryte avløpsslammet og til å spise opp patogene bakterier, slik at avløpsvannet også hygieniseres i løpet av kort tid. Matavfallskvernen bidrar normalt ikke til å øke forurensningen fra slike utslipp, da den bare bidrar med oppmalt matavfall, som egentlig ikke kan defineres som en forurensning med mindre den bidrar til en økning i faren for eutrofiering i den aktuelle kystsonen. Langs mesteparten av kysten vår, er vannutskiftingsforholdene så gode, at et daglig tilleggsutslipp på 50-60 gram organisk stoff per person ikke vil få noen målbare effekter/ulemper på kystmiljøet. Her vil det som regel være snakk om slamavskillere og silanlegg med utslipp til gode resipienter, derfor er rensekravene ikke så strenge. Slike anlegg har ofte kun krav til fjerning av sedimenterbart stoff, SS, for å unngå nedslamming av bunnen ved utslippspunktet. Undersøkelser har vist at over 50% av SS i avløpsvann fra husstander med matavfallskverner feller ut innen 10 minutter og 90% er utfelt innen 2 timer. Slamuttaket må normalt ikke økes, da matavfallet nedbrytes raskt og bidrar samtidig til å nedbryte og hygienisere slammet. Silanlegg Silanlegg vil måtte regne med en liten økning i slamuttak, her vil mengden være avhengig av lysåpningen på silene, oppholdstiden i ledningsnettet og temperatur. Utslippet av oppløst organisk stoff, målt som BOF7, vil øke med opptil 75%, men dette vil normalt ha liten betydning, vannutskiftingen i resipienten til slike anlegg er vanligvis svært god i utgangspunkt. De fleste større renseanlegg har til felles at avløpsvannet først sendes til et sedimenteringsbasseng før det går videre til kjemisk og/eller biologisk behandling. Oppholdstiden i sedimenteringsbassenget bestemmer hvor mye av det suspanderte stoffet, SS, som feller ut. Hovedparten av SS fra matavfall vil felle ut ved dette rensetrinnet, og vanligvis uten at man registrerer vesentlige endringer i slammengdene. Septiktanker er små slamavskillere, vanligvis med utslipp til grunnen via et infiltrasjonsanlegg. Slike anlegg kan betraktes som en kombinasjon mellom mekanisk og biologisk rensing. Brukere tilknyttet septiktank kan med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall framskynder den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet. Her er et forsøk på å beregne slammengden; Vi forutsetter at hver person i husholdningen produserer i snitt 250 l slam og 60 kg matavfall pr. år, i tillegg forutsetter vi at 80% av matavfallet brytes ned og at nedbrytningsprosessene til slammet og matavfallet ikke påvirker hverandre. Total mengde slam med matavfallskvern blir da: 250 + (60 x 0.2) = 262 l slam Dette tilsvarer en økning på 4.8%. Under realistiske forhold bør man kunne forvente at minst 90% av matavfallet vil brytes ned og at bakterienes evne til å bryte ned alminnelig slam øker, dermed er det ikke usannsynlig at slammengden faktisk kan bli mindre med tilførselen av matavfall. Slamavskillere eller septiktanker skal ikke bare fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig næring til mikro-organismene, som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende prosess som vi kjenner til fra kompostering av våtorganisk avfall. Den oppløste delen av matavfallet består hovedsakelig av karbohydrater som har en gunstig effekt på infiltrasjonsanlegget, da de vil bidra til å binde fosfor og nitrogen før avløpsvannet når resipienten eller grunnvannet. Infiltrasjonsanlegg Infiltrasjonsanlegg er vanlig for etterbehandling av avløpsvann fra septiktanker. De består av grøfter fylt med godt drenerende grusmasser som avløpsvannet siver igjennom. På sandkornene vokser det bakterier som nedbryter organiske partikler og næringsstoffer i avløpsvannet, samtidig bindes næringssalter som fosfor og nitrogen, slik at grunnvann og/eller vassdrag ikke forurenses av utslippene. Matavfallets bidrag til avløpsvannet består, i all hovedsak, av lett nedbrytbare organiske forbindelser som øker bakterieaktiviteten og veksten i infiltrasjonsanlegget, og dermed bidrar til å øke renseeffekten av infiltrasjonsanlegget. Tungt nedbrytbare organiske partikler fra avløpsvannet kan over tid avsettes mellom sandkornene, slik at hele infiltrasjonsanlegget kan gå tett og miste dens tiltenkte funksjon. Matavfall bidrar med lett tilgjengelig energi, slik at bakteriene blir bedre i stand til å produsere enzymer som løser opp disse partiklene, og dermed forebygge nedslamming av infiltrasjonsanlegget og forlenge dets levetid. Kjemiske renseanlegg Matavfall fra kvernen har som regel ingen målbar effekt ved kjemiske renseanlegg. Det er flere grunner til dette, litt avhengig av hvordan det enkelte anlegget er oppbygd. Felles for alle kjemiske renseanlegg er at de bruker kjemikalier for å rense avløpsvannet. Disse kjemikaliene fungerer ved at de binder til seg fosfor, enten det er fosfor som er oppløst i vannet eller fosfor som er bundet til overflaten av fritt svevende partikler i vannet, SS. På denne måten sørger kjemikaliene ikke bare for å fjerne oppløst fosfor men også til å binde små partikler sammen til større fnokker, som lett kan fjernes mekanisk fra avløpsvannet. Matavfallskvernen bidrar til å øke den totale fosformengden med ca. 5%, men mesteparten av dette er partikkelbunden, mens kjemikaliedoseringen først og fremst bestemmes utfra konsentrasjonen av oppløst fosfor. Dessuten utgjør kjemikaliekostnadene bare ca. 5% av driftskostnadene ved et typisk kjemisk renseanlegg. Da matavfall i all hovedsak består av karbohydrater, og kjemikaliene som anvendes, har liten evne til å binde disse, er det normalt ikke nødvendig å endre kjemikaliedoseringen. Biologiske renseanlegg bygges fortrinnsvis når konsentrasjonene av oppløst organisk stoff i avløpsvannet er så stor at det utgjør en fare for det opprinnelige naturmiljøet i resipienten. I slike tilfeller er det ofte også hensiktsmessig å fjerne næringssaltet nitrogen fra avløpsvannet. Renseprinsippet baserer seg på at naturlige bakterier i avløpsvannet anvendes til å fjerne oppløste organiske stoffer og næringssalter i avløpsvannet. Bakterienes vekst og livsfunksjoner omsetter det organiske materialet (oppløste karbohydrater, fett og proteiner) til energi og CO2, som slippes ut til atmosfæren. Oppløst nitrogen opptas også, og avhengig av vekstbetingelsene og type bakterier involvert, blir det omdannet til proteiner for bakterieveksten, eller til vanlig nitrogen gass (hele 78 % av luften vi puster inn består av nitrogen). Ved slike renseanlegg utgjør matavfall en kjærkommen karbonkilde, og som er helt uunnværlig for at de skal kunne fungere optimalt. Karbohydratene fra matavfallet har en gunstig effekt både i aktiv slam rensetrinnet (som også er vanlig ved kjemisk/biologiske renseanlegg), og i denitrifiserings-rensetrinnet, da det kan redusere avhengigheten av alternative karbonkilder slik som metanol eller etanol. Ved slike anlegg kan matavfall faktisk bidra til å redusere driftskostnadene. Eksempler på at dette er mulig, også i Norge, har vi bl.a. ved renseanlegget på Lillehammer, hvor kildesortert matavfall i en tid er blitt kokt, og avkoket, brukt som alternativ karbonkilde ved denitrifiseringsrensetrinnet.
"Det geniale med matavfallskvernen er at man får en gratis og hygienisk transportløsning for matavfallet, og samtidig oppnår en bedre utnyttelse av avløpssystemet, som samfunnet allerede har brukt flere milliarder på å utbygge og vedlikeholde."
Biologiske renseanlegg
Kan alle montere kvernen?
Kvernen kan monteres i de fleste kjøkkenvasker som har 90mm hull. Våre kverner passer ikke i porselen eller komposittvasker Riktig bruk av kvernen forutsetter at kaldvannet står på mens kvernen går, det er anslått at vannforbruket pr. dag tilsvarer ca. 3,5 liter pr person, men i praksis er mesteparten av dette vannet det samme vannet som går med til å skylle tallerkener, kasseroller, m.m. Altså er økningen av vannforbruket i de fleste tilfeller knapt målbart. Kvernen brukes bare noen få sekunder av gangen, på årsbasis forbruker den strøm for ca. kr. 3-4,-. Men det beste sikkerhetstiltaket m.h.t. barn, er selvsagt å ikke la dem bruke kvernen under noen omstendigheter. Da vil man også være bedre sikret mot at uønskede gjenstander havner i kvernen og i verste fall ødelegger den. Det finnes også spesielle kvernmodeller som bare kan startes dersom en spesiell propp er på (de såkalte "Bach feed" modellene) slik at kvernkammeret er lukket mens den maler opp matavfallet. Å bruke kverner er trolig den beste måten å utnytte næringsstoffene i matavfallet på. De går ikke tapt, de blir en viktig næringskilde for bakteriene i avløpet som utnytter det til å fange opp oppløste næringssalter på en naturlig og kostnadseffektiv måte (alternativet er å bruke kjemikalier). Der det produseres biogass av slammet, vil matavfallet bidra til økt biogassproduksjon, noe som bidrar til å redusere avløpsrensekostnadene. Slammet vil få bedre jordforbedringsegenskaper og inneholde mer næringssalter, noe som vil gjøre det mer attraktiv for bruk i landbruket. De fleste som har prøvd seg med kompostering en stund, vet at ikke alt matavfall egner seg like godt til kompostering. Fiskeavfall f. eks., skaper som regel svært ubehagelig lukt i komposten. Ved å kombinere kompostering og bruken av kvernen for å sortere ut uønsket matavfall fra komposten, vil man oppleve å få bedre resultat med komposteringen. Resultatet kan like gjerne bli at det faktisk blir mer populært å kompostere. Dersom ledningsnettet du er tilknyttet, ikke har problemer med at du skyller kaffegrut i kjøkkenvasken, da er det bevist at det også vil takle innslaget av kvernet matavfall. Mesteparten av matavfallet har omtrent den samme egenvekt som vann. Derfor utgjør ikke matavfall noe problem, selv i de dårligste avløpssystemer, med lite fall og liten vannføring. Kvernet eggeskall og bein vil kunne samles i rørene hvis vannføringen er for svak, men mengdene er likevel så små og partiklene så finfordelt at det tar kort tid før de oppløses i vannet. Med andre ord, selv der avløpsnettet er dårligst vil innslaget av kvernet matavfall normalt ikke kunne forverre tilstanden. Når det gjelder fettavleiringer på avløpsrørene har det vist seg at matpartiklene "skrubber" den bort. Der avløpsvannet går mer eller mindre urenset ut i havet vil matavfallet bidra til å øke belastningen på miljøet. Hvorvidt dette er ulempe eller ikke er avhengig av resipientens selvrensningsgrad. Normalt vil myndighetene ikke tillate slike utslipp med mindre det er godt dokumentert at resipienten har tilstrekkelig stor selvrensningsgrad. I praksis betyr dette at det er en meget god margin mellom hva naturen tåler av forurensning og størrelsen på utslippet. Derfor vil bidraget fra matavfall normalt ikke utgjøre noen ulempe for miljøet. Der ledningsnettet har overløp ved kraftige regnskyll vil det bli økt forurensning, har noen hevdet, men det er i bestefall en overdrivelse. Overløp oppstår i forbindelse med kraftig regnvær, da blir dimensjoneringen av avløpsnettet for liten på grunn av den store vannføringen. Fordi tilføringen fra den enkelte husstand forblir uendret, vil vannet som renner ut via overløpet være kraftig fortynnet i forhold til vanlig avløpsvann. I tillegg er vannføringen i ellers sårbare bekker og elver også økt slik at potensielle skader på dem unngås. Tilsvarende vil bidraget fra matavfall knapt være målbar i forhold til de enorme mengder organisk materiale som vaskes ut fra jordsmonnet i området omkrig. Altså er ikke faren for overløp noe godt argument for å ikke ta i bruk kvernen. Dessuten må overløp utbedres uansett om det finnes kverner i husholdningene eller ikke, - av sanitære hensyn. Isteden for å forby kvernen kan man i slike tilfeller gi ut informasjon til brukerne, slik at de er oppmerksomme på overløpsproblematikken, og ganske enkelt oppfordre dem til å utsette kverning av matavfall til nedbørmengden avtar. Et annet problem det har vært pekt på i forbindelse med overløp og kverner er at man har trodd at matavfallet ville bidra til økt begroing i avløpsnettet (avleiringer) og når disse løsner under kraftige skyll ville det nødvendigvis føre til økt forurensning ved overløp. Problemet er bare at det ikke er dokumentert at begroingen øker som følge av kvernbruken! Tvert imot, det er godt dokumentert at kvernene ikke medfører økt begroing. Erfaringene fra flere storbyer i USA, som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet, viste at etter at kvernene ble standard så minsket antallet rotter, stikk i strid med det mange hadde spådd på forhånd. Forklaringen er at matavfall ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall i søppeldunkene. Det er blitt hevdet at innslaget av matavfall vil føre til økte luktproblemer og økt utvikling av den giftige og illeluktende gassen H2S (H2S kan også føre til korrosjon av ledningsnettet). Beregninger har vist at selv under de mest ugunstige forhold vil denne økningen være for liten til at det kan utgjøre noen trussel for ledningsnettet. Denne økningen har heller aldri blitt dokumentert, selv ikke i septiktanker. Dessuten har laboratorieforsøk vist at tilførsel av matavfall til avløpet vil bidra utsette dannelsen av H2S, fordi bakteriene som produserer denne giftige gassen får dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som matavfallet bidrar til medfører at sporstoffer som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes til H2S. Det første trinnet i renseprosessen i de fleste renseanlegg, innebærer at slammet skilles ut i et sedimenteringsbasseng, vannet går så videre og blir behandlet med kjemikalier og/eller gjennom biologiske prosesser. Det er først og fremst mengden avløpsvann, den hydrauliske belastningen, som setter grenser for behandlingskapasiteten ved et renseanlegg. Da de fleste renseanlegg er bygd med en hydraulisk overkapasitet på 20-50%, og siden kvernbruk ikke gir noen målbar endring av vannforbruket, vil de fleste renseanlegg ikke få problemer med å håndtere tilførselen fra matavfallskverner. Når oppholdstiden i ledningsnettet er kort, vil over 65% av matavfallet felle ut i sedimenteringsbassenget. Resten består hovedsakelig av karbohydrater, som har en gunstig virkning i de neste rensetrinnene, da det blir til mat for bakteriene, som bryter ned forurensningen i avløpsvannet. Slammengden vil teoretisk kunne øke med 5 - 10 %, dersom alle husstander fikk montert kvernen, men slammet vil samtidig få en langt gunstigere sammensetning, noe som øker dens næringsinnhold og jordforbedringsegenskaper, og som dermed skulle gjøre den lettere å omsette til landbruket. Som nevnt ovenfor, vil slammengdene teoretisk kunne øke 5-10%, men det er ikke nødvendigvis en ulempe, fordelen er bl.a. økt utrensking av oppløste næringssalter, økt biogassproduksjon, bedre kvalitet på slammet og i noen tilfeller også redusert kjemikalieforbruk. Alternativet er at matavfallet komposteres eller forbrennes, begge løsninger er dyrere enn å bruke kverner, da man sparer innsamlingskostnader, driftskostnader og investeringskostnader til alternative løsninger. Om kostnadene vil øke eller minske vil være avhengig av type renseanlegg og hvilken behandling slammet gjennomgår. Anlegg som produserer biogass av slammet vil kunne øke gassproduksjonen og dermed få ekstra driftsinntekter. Slammet vil i tillegg bli lettere å omsette som jordforbedringsmiddel. Anlegg som ikke kan nyttiggjøre seg av slammet vil kunne få økte kostnader til håndtering av slammet, men disse vil være forholdsvis små. Kommunalt avløpsslam inneholder ofte tungmetaller, dersom innholdet av disse er for høyt vil ikke slammet egne seg til bruk i landbruket. Hovedkildene til tungmetaller er industriavløp og avløp fra spesielle virksomheter f.eks. bilverksteder. Der tungmetaller er et problem må kommunen uansett treffe tiltak for å begrense tilførselen av disse, vist ikke vil slammet etter hvert bli svært dyrt å behandle. Med andre ord, at slammet har et høyt innhold av tungmetaller er ingen grunn til å fraråde bruken av kverner, spesielt ikke når man tar i betraktning alle fordelene kvernalternativet bringer med seg. Brukere av slamavskiller/septiktank kan med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall vil framskynde den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet - så mye at de fleste vil oppleve at slammengdene reduseres. Slike anlegg skal ikke bare fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig næring til mikroorganismene som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende prosess som skjer ved kompostering.
Hvor mye strøm bruker kvernen?
Vil næringsstoffene i matavfallet gå tapt?
Vil det bli slutt med hjemmekompostering?
Er det fare for økt forurensning?
Overløp
Vil rotteplagen i avløpsnettet øke?
Vil det oppstå mer lukt og H2S i avløpsnettet?
Vil kapasiteten på renseanlegget overskrides?
Vil det bli mer slam ved renseanleggene?
Vil ikke matavfallet bli forurenset av tungmetaller?
Vil septiktanken måtte tømmes oftere?
